Regjeringen har utpekt 2009 som kulturminneår for å gi arbeidet med kulturminner et ekstra løft. Kulturminneåret 2009 skal åpne dørene inn til kulturarven og alle mulighetene den rommer. Regjeringen ønsker å stimulere til engasjement og oppmerksomhet rundt mangfoldet i kulturarven. Kulturminneåret 2009 skal markere at viktige deler av de uerstattelige kulturminnene er sikret og at både offentlig og privat sektor, så vel som befolkningen, ser hvilke verdier kulturminnene rommer og tar dem i bruk. Anbefalingen om et kulturminneår ble gitt i Stortingsmelding  
nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. For at kulturminneåret 2009 skal bli vellykket er det avgjørende med et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner.  

Organisering 
Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet står samlet bak satsningen. Norges kulturvernforbund har fått et hovedansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av Kulturminneåret. Kulturvernforbundet samarbeider nært med Riksantikvaren, ABM-utvikling – Staten senter for arkiv, bibliotek og museum og Norges museumsforbund. Disse utgjør en arbeidsgruppe som koordinerer den offentlige og den frivillige innsatsen. Gruppen ledes av Kulturvernforbundet og sekretariatet for Kulturminneåret 2009 og arbeidsgruppen er lagt til Kulturvernforbundet.

Tema og tilnærmingsmåter  
Hovedtema er Dagliglivets kulturminner. Det er valgt slik at en bredest mulig del av befolkningen kan bli involvert. Det er ofte de kulturminner som står en nærmest det er lettest å engasjere seg i. Dagligliv er ikke et entydig begrep. Det vil variere med hvem som lever eller har levd det. Begrepet omfatter alle sosiale grupper og yrkes-grupper, og avgrenser seg mer mot det som inntreffer sjeldent eller er ment å avvike fra det daglige. Temaet favner dermed vidt, både sosialt og i tid, og omfatter videre både materiell og immateriell kulturarv.

Det er en viktig oppgave å gjøre kultur-minnene relevante i dagens samfunn slik at mennesker blir berørt og nysgjerrige – at de får et ønske om å vite mer om et tema, en person, et fenomen, konsekvenser og ikke minst hvordan ting henger sammen.  
 
Kulturminneåret har to hovedmåter å tilnærme seg temaet Dagliglivets kulturminner på. Formålet med begge er å sette kulturminnene inn i en større sammenheng.

Samarbeid – veien til en mangfoldig kulturarv  
Det ene tilnærmingsmåten er å bidra til å belyse utviklingen av kulturarv i Norge. Hvilke kulturimpulser ligger til grunn og hvor kommer de fra? Gjennom prosjekter og aktiviteter ønsker Kulturminneåret 2009 å oppnå økt innsikt i og økt kunnskap om prosessene som har skapt de kultur-minnene som omgir oss.  
 
Et flerkulturelt samfunn har vært det normale i vår historie, men det er en utfordring å få frem mangfoldet av tema, problemstillinger og ulike gruppers bidrag til kulturarven. En kulturarv som er i kontinuerlig endring. Ved å samarbeide med andre aktører i lokalsamfunnet som sitter på andre fagkunnskaper og/eller tilnærmingsmåter åpner det seg nye muligheter for å belyse et tema eller et fenomen ved å stille andre spørsmål og bringe inn flere perspektiv. Vi tror at det gjør fremstillingene og diskusjonene om historien og arbeidet med kulturminnene mer interessante. Å bruke 2008 og 2009 til å innlede nye samarbeidsallisanser og videreutvikle eksisterende står sentralt i Kulturminneåret 2009. Det er en invitasjon og oppfordring til alle å gripe de mulighetene som ligger der.   
 
Fra dokumentasjon til formidling   
Den andre tilnærmingsmåten er dokumentasjon av kulturminner. Dokumentasjon brukes her i vid forstand – den kan ta form på mange ulike nivåer og ved forskjellige metoder. Dette åpner for små, enkle dokumentasjonsprosjekt og store institusjoners omfattende dokumentasjonsoppgaver.

I løpet av få år har det åpnet seg tidligere uante muligheter for bred dokumentasjon. Dokumentasjonen kan skje som produksjon av digitale fortellinger, DVD-er, innhold til nettsider, bidrag til lokalhistorisk wikipedia som er under utvikling, trykt materiale m.m. Erfaringsmessig tiltrekker ny teknologi barn og unge, og disse vil slik kunne trekkes inn i arbeidet som ressurs-personer på dette området. Slik vil denne arbeidsformen kunne bidra til å skape møteplasser på tvers av generasjonene.

De teknologiske minimumskrav er ikke alltid så høye, men samtidig er det viktig å være klar over betydningen av å bruke minimumsstandarder/anbefalte standarder med tanke på at dokumentasjonen skal ha en varig karakter.  
 
Vi oppfordrer til samarbeid mellom alle aktører på feltet. Slik kan en unngå dobbeltarbeid, utvide bruken av en infrastruktur, sikre kvaliteten og utnytte mulighetene til å gjøre dokumentasjonen tilgjengelig i formidlingsøyemed.

Sekretariatets rolle  
Bred deltakelse på lokalt plan er en forutsetning for å lykkes med Kulturminneåret 2009 og for å sikre en varig virkning, noe som er en viktig ambisjon for året.

En av de viktigste oppgavene for  
sekretariatet er å motivere og inspirere til deltakelse gjennom informasjon og kontakt med organisasjoner og institusjoner. Tiltak som er under utvikling er nettsider (tilgjengelige fra nyttår) og skriftlig informasjonsmateriell. Kulturvernforbundet har inngått en samarbeidsavtale med kulturnett.no om innhold til nettstedet og det er en redaksjonsgruppe på plass.  
 
Videre arbeider sekretariatet for at det skal arrangeres fylkesvise idé- og planleggingsseminarer i løpet av vinter/vår 2008 som kan være viktige møtesteder uavhengig av fag- og sektorgrenser. Det er også en målsetning å få arrangert to-tre nasjonale workshops i 2008 og 2009 innen tema som er viktige for kulturvernet. Både de fylkesvise samlingene og seminarene vil være viktige virkemiddel for kobling av fagmiljøer som kan bidra til inspirasjon, kunnskapsutveksling og kompetanseheving.  
 
For å binde sammen ulike deltakere, skape en felles forståelse og ikke minst synliggjøre Kulturminneåret 2009 er det helt nødvendig å initiere noen landsdekkende prosjekter. Dette er et arbeid sekretariatet er i gang med.  
 
Informasjon om de ulike tiltakene vil bli å finne på nettsidene www.kulturminneaaret2009.no.

Notat fra Norges kulturvernforbund til Stortings energi- og miljøkomite vedrørende forslag til statsbudsjett 2008, kapittel 1400 Miljøverndepartementet

Stortinget sluttet seg enstemmig til St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner – også omtalt som kulturminnemeldingen. Her ble det blant annet slått fast at det skal arrangeres et kulturminneår helst hvert tiende år, og første gang i 2009. Dette er nå under planlegging. 

Vi finner det imidlertid svært skuffende og kompliserende at foreliggende forslag til statsbudsjett gir ingen indikasjon på hvilke rammer det skal planlegges innenfor. 

Vi ber derfor komiteen om å nevne dette i sitt vedtak, og foreslår følgende tekst: Komiteen ønsker at Kulturminneåret 2009 skal bli en manifestasjon på kulturminnenes verdi for samfunnet, og ber om at ressurser stilles til disposisjon for planlegging og igangsetting av aktiviteter allerede i 2008, og at rammene for 2009 blir klarlagt tidlig i 2008. 

                                                *

Budsjettet kan tolkes som at et kulturminneår uten friske midler til aktivitetsstøtte er et aktuelt alternativ. Dette vil i så fall bli et kulturminneår hvor aktivitetene hovedsakelig vil være de samme som i hvilket som helst år, bare med overskriften Kulturminneåret 2009. Videre vil hovedtyngden av disse aktivitetene være å finne innen offentlig sektor, noe som ikke avspeiler hvordan dette arbeidet drives i dag. De midler som i dag finnes innen forvaltningen og museene kan bare i svært begrenset grad vinkles inn mot frivillig sektor. Denne har praktisk talt ingen ressurser å vri da ressursene hovedsakelig består av folks tid, engasjement og private/egne midler. Den største mangelen vil imidlertid være at aktivitetene ikke blir nyskapende i form av aktivitetstyper, innfallsvinkler og samarbeidsallianser.  

Det er fra politisk hold ønsket at året skal vise den aktivitet, deltakelse, engasjement, glede, stimulering, motivering og mangfold. Vårt hovedgrep for å få til dette er å gi et beskjedent aktivitetstilskudd i de tilfeller hvor grupper eller lag fra minst tre organisasjoner går sammen om et kulturminneårstiltak. Uten et slikt økonomisk incitament vil det bli tungt å få de frivillige til å ta på seg flere oppgaver enn de allerede har, og ikke minst å få dem til å søke nye allianser og nye aktivitetsformer. 

Vi har allerede fått flere bekreftelser på at denne ideen har fenget rundt i organisasjonene. Det er derfor også et selvstendig moment at dersom det skulle gå ut kontrabeskjed, vil det ikke bare sette en stopper for de planer som allerede er lagt, det vil virke generelt desillusjonerende i forhold til å delta i kulturminneåret. Vi frykter at en avgjørelse om at året skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer vil svekke tilliten til beslutningstakerne, samt bli tolket som et politisk signal om nedprioritering av sektoren. En følelse av distanse overfor forvaltningen og politisk sektor kan lett bli en følge, fordi en slik avgjørelse vil bli sett og tolket i sammenheng med flere forhold: Den lave, og for de fleste organisasjoner manglende, statlige støtte til virksomheten i dag; støttenivået til organisasjoner innenfor andre politikkområder; samt de ressurser Friluftslivets år 2005 fikk til disposisjon. På denne bakgrunnen frykter vi for at et kulturminneår uten en manifestert politisk vilje i ryggen gjennom friske midler kan få en pasifiserende virkning. 
 

7. november 2007

Fredag 4. mai la regjeringen fram stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand hvor også Kulturminneåret blir omtalt som punkt 7.3.12. Her fremholder regjeringen at den ønsker at Kulturminneåret 2009 skal stimulere til engasjement og oppmerksomhet rundt vårt arbeid. Vi merker oss også at regjeringen eksplisitt sier at ”samfunnet og kulturminnene skal bli i stand til å fortelle de historiene kulturminnene rommer”.

Som en oppfølging av diskusjonene på landsmøtet vårt i slutten av april, hadde vi møte med statsråden 26. juni , hvor vi blant annet understreket behovet for økonomiske avklaringer allerede i statsbudsjett for 2008. Statsråden ønsket et oppfølgingsmøte i løpet av høsten. Det har siden landsmøtet vært arbeidet mye med å få de organisatoriske forhold rundt arbeidet på plass, og avklaring av de ulike aktørenes rolle og relasjoner til hverandre. Dette er nå på plass, og det er nå fult fokus på året og de aktivitetene dette skal fylles med. I løpet av noen uker regner vi med å ha Kulturminneårets visuelle profil på plass og årets egne internettsider. Kommunikasjon omkring året vil da bli via disse.
 
Vi har videre presisert tema og mulige innfallsvinkler tydeligere, slik at Kulturminneårets overordnede tema er Dagliglivets kulturminner. Det tar sikte på å få med en bredest mulig del av befolkningen, ut fra en overbevisning om at det er de kulturminner som står den enkelte nærmest som det er lettest å engasjere seg i. Dagligliv er ikke et begrep med entydig innhold, dette vil variere med hvem som lever eller har levd det. Begrepet vil omfatte alle sosiale grupper og yrkesgrupper, og heller avgrense seg mot det som inntreffer sjeldent eller er ment å avvike fra dagliglivet. Temaet favner dermed vidt i befolkningen både sosialt og i tid, samtidig som det avgrenser seg til en spesifikk del av kulturminnene. Slik vil en også kunne fange opp det kulturelle mangfoldet som karakteriserer dagliglivet i Norge.

Kulturminneåret vil ha to hovedmåter å tilnærme seg temaet dagliglivets kulturminner på. For begge tilnærmingsmåtene, belyse utviklingen av kulturarv i Norge og  Dokumentasjon av kulturminner er siktemålet å sette kulturminnene inn i en større sammenheng. De oppfordrer til å stille nye spørsmål for å få ny og aktuell kunnskap om kulturelementer som omgir oss, og på den måten å åpne for nye opplevelser av kulturarven.