
Ikke bare reservedeler, spesialverktøy og kjøretillatelser kan være en utfordring, men også drivstoff!

Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, Hordaland er etablert i lokalene til gamle Salhus Tricotagefabrik (1859-1989), Norges første fullmekaniserte trikotasjefabrikk. Bedriften har vært en hjørnesteinsbedrift for dette området, sammen med Salhus Væverier (1894) og Birkelund Trikotasjefabrikk (1918) ble det for omlag 50 år siden sysselsatt rundt 700 arbeidere. Museet er et eksempel på et teknisk, industrielt kulturminne hvor både bygningsmassen og produksjonsteknikkene tas vare på.

Fra strikkeloftet

Karderiet

Lista fyr |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Vi har hatt den tett kontakt med særlig Miljøverndepartementet med hensyn til planleggingen av Kulturminneåret 2009. Se for øvrig her |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Evaluering av Norsk Kulturminnefond |
|
 |
 |
 |
 |
 |
| Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet evaluert de første fire årene av Kulturminnefondets virksomhet. Vi var i kontakt med dem under selve evalueringsarbeidet og ga innspill til rapporten. I tillegg sendte vi vedlagte høringsuttalelse. |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
Miljøverndepartementet vurderer om Norge skal endre sin tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, og sendte denne saken på høring til blant andre oss. Vår høringsuttalese ligger her .
Verdensarvlisten |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 var en stor skuffelse. Her lå det minimalt av videre oppføling av kulturminnemeldingen, bortsett fra opptrapping av Norsk Kulturminnefond og videreføring av verdiskapingsprogrammet, som for øvrig kun er et pilotprosjektet. Vi tok dette umiddelbart opp med enkeltmedlemmer av Stortingets energi- og miljøkomite, hvor vårt hovedpoeng er at om Stortinget og regjeringen nå bevilger seg et hvileår i den opptrappingen kulturminnemeldingen slo fast, må opptrappingene i 2008 og 2009 bli på hele 70 nye millioner ærlig. Og det vill neppe være noe enklere da enn nå. Vedlagte skriv ble oversendt komiteen.
Miljøkomiteens statsbud 2007 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
Kultur- og kirkedepartementet hadde sendt NOU 2006: 15 Frivillighetsregister på høring. Vi sendte 20. oktober vedlagte høringsuttalelse hvor vi kommenterer at vi ikke kjenner oss helt igjen in den foreslåtte frivillighetsdefinisjonen (selv om vi av den grunn ikke går i mot den), og protesterer på at regningen for et slikt register skyves over på frivilligheten.
KKD - frivillighetsregister 2006
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| 19.09.06 - Kulturminneåret 2009 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
Norges kulturvernforbund har av miljøvernministeren fått i oppgave å planlegge, gjennomføre og evaluere Kulturminneåret 2009. Vi har derfor utarbeidet er strategidokument for forberedelsen og gjennomføringen av året. Arbeidet med dette dokumentet startet med et idemøte på Ullershov 18. mars, videre diskutert på landsmøtet på Vega i april, og et utkast var på høring i sommer. Endelig forslag er sendt Miljøverndepartementet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv.
Informasjonsskriv september 2006 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Høring: Tematiske konfliktvurderinger av vindkraftverk
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
| Uten å ta tatt standpunkt til om vi i Norge skal bruke vindkraftverk som energikilde, har vi kommentert hvordan kulturminneperspektivet er benyttet i de tematiske konfliktvurderingene som er foretatt av Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren. Vi har påpekt at vindmøller må vurderes på lik linje med andre konstruksjoner når man skal vurdere om de kommer i konflikt med kulturminner. Videre påpekte vi at disse konfliktvurderingene synliggjør behovet for klare kriterier for forskjellige kulturminnes verneverdi, et forhold vi har påpekt flere ganger og som også behandles i Kulturminnemeldingen (St.meld. nr.16 Leve med kulturminner). |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Oppfølging av kulturminnemeldingen |
|
 |
 |
 |
 |
 |
| Den viktigste oppgaven fremover blir å sikre de gode intensjonene i Kulturminnemeldingen. Vi innsats mht det nye kulturminneåret må også sees i det perspektivet. Men både de gode intensjoner mht Kulturminnefondet, generelle økonomiske rammer, revisjon av fredningslisten, sikring av det brede folkelige kulturvernet er her viktige overskrifter. Vi har ved ulike anledninger minnet om at dette også må avspeiles i statsbudsjettet 2007. |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Riksantikvarens utviklingsnett |
|
 |
 |
 |
 |
 |
Riksantikvarens utviklingsnett var et fireårig prosjekt som skulle styrke lokale og regionale myndigheters kompetanse innen kulturminneforvaltning. Ved et slikt samlet behov for kompetanseutvikling, var det behov for å koble de ulike aktørene innen dette feltet, som universiteter og høyskoler, forskningsinstanser, frivillige organisasjoner, forvaltning på alle nivåer, eier og forvaltere av kulturminner, samt andre aktører med interesse og kunnskap innen kulturvernfeltet.
I forbindelse med at prosjektperioden ble avsluttet ved utgangen 2005, skrev vi til statsråden og underskreket behovet for slike møteplasser innen vårt sammensatte felt, at Utviklingsnett nettopp hadde fungert slik, og at vi håpet at statsråden medvirket til at dette tiltaket ble permanent. Vårt brev finner du her:
Statsråden takket i sitt svar for innspillet og bekreftet behovet for denne form for møteplasser. |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
Høstens stortingsvalg ga oss et nytt Storting. Ikke bare er partisammensetningen endret, men også rundt halvparten av representantene er nye. Dette betyr at det blir mange nye aktører å forholde seg til. Det at vi nå har fått en flertallsregjering medfører at vårt arbeid overfor politisk ledelse og embetsverket i departementene sikkert er blitt viktigere, men vi vil fortsatt jobbe like aktivt overfor Stortinget og enkeltrepresentanter.
Den avgående regjerings forslag til statsbudsjett gir en god økning på både Riksantikvaren og ikke minst fondskapitalen til Norsk Kulturminnefond som er foreslått doblet. Vi forventer at det nye regjeringen i sin justering av sine forgjengeres budsjettforslag øker tilskuddsmidlene mer enn forslått. Kulturminnemeldingen foreslo at disse skulle økes med kr 175 millioner i året, men i budsjettforslaget er foreløpig rundt 35 av disse 175 tatt med. I Kulturdepartementets budsjett ser vi at det nå er foreslått at frifond kun skal få midler fra spilleoverskuddet. Dette medfører at den tidligere omtalte økningen ikke blir som varslet og at mange synes det er komplisert å gjøre tiltak avhengig av penger som stammer fra folks spillevirksomhet. Årets ordning med kompensasjon for merverdiavgift ser ut til å videreføres i 2006.
Vi har gratulert den nye miljøvernministeren og kultur- og kirkeministeren med de nye oppgavene, og foreslått at vi møtes for å gå igjennom viktige saker i den kommende perioden, blant annet gjennomføringen av kulturminnemeldingen med miljøvernministeren og situasjonen for frivillig arbeid ved museene med kulturministeren.
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Etter kulturminnemeldingen |
|
 |
 |
 |
 |
 |
| 8. juni diskuterte Stortinget kulturminnemeldingen, og flertallet var villig til å gå lenger enn regjeringspartiene på en del punkter. Særlig gjaldt dette opptrappingen av kulturminnefondet, slik at fondskapitalen vil bli 1,4 mrd. kroner i løpet av kommende stortingsperiode. Videre skal behovet for nye erstatningsregler og skattebestemmelsene utredes. Videre ba Stortinget om at det utarbeides en strategi for vedlikehold av fredede og verneverdige kirker. Meldingen og Stortingets behandling har lagt kulturminnearbeidet på et høyere ambisjonsnivå enn tidligere, og det blir spennende å se i hvilken grad det nye Stortinget vil makte å følge opp de gode hensikter, særlig gjennom budsjettbehandlingene. Vi vil i den anledning komme med noen vennskapelige påminnelser ved behov. |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Åpen Stortingshøring om kulturminnemeldingen |
|
 |
 |
 |
 |
 |
| Mandag 18. april deltok generalsekretæren i Stortingets energi- og miljøkomiteens åpne høring om St.meld. nr. 16 kulturminnemeldingen. Vi konstaterer at vi har fått gjennomslag for mange av våre synspunkter i meldingen, men påpekte i høringen av meldingen stiller store krav til oppfølgingen, både fra forvaltningens side, fra de frivilliges side, og ikke minst fra Stortingets side, som bevilgende myndighet. Vi påpekte at det ofte er i skjæringspunktet mellom fagfolk og de frivillige at en finner de gode løsningene, og vi spilte inn en del forslag til kommentarer fra komiteen til meldingen. Vårt notat til komiteen kan du lese her. Fra våre medlemsorganisasjoner deltok også John Arne Balto fra Fortidsminneforeningen, Kai Jensen og Ann Berith Hulthin fra Fartøyvernforeningen, og Per Hillesund og Tore Friis-Olsen fra Forbundet KYSTEN på høringen. |
|
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Stortingsmelding om kultur og næring fremlagt |
|
 |
 |
 |
 |
 |
| Kultur- og kirkedepartementet fremla 18. mars St.meld. nr. 22 Kultur og næring. Meldingen gir en god oppsummering av arbeidet innen dette området fram til i dag, men er litt mer uklar på veien videre. Kulturlivet er en av landets største bransjer, og er i stadig vekst. I andel av sysselsetting og brutto nasjonalprodukt er kulturnæringen nesten like stor som verkstedindustrien, og litt større enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Samtidig slår meldingen fast at kulturlivet og næringslivet har ulike siktemål, virkemidler og effekter. I forhold til vårt område betones særlig kulturbasert reiseliv, at naturen og vår kulturarv er en forutsetning for turismen i Norge. Vi har spilt inn en del momenter i mer uformelle sammenhenger. Meldingen kan du lese her |
|
 |
 |
 |
 |
Neste-->
|